På sitt laveste nivå på 20 år – hva er årsakene?

Sammendrag

I 2025 kom 10 544 borgere fra land utenfor Norden til Norge med arbeid som innvandringsgrunn. Dette er det laveste nivået siden 2005.

Nedgangen kan forklares med flere strukturelle endringer: sterk økonomisk utvikling i tidligere utvandringsland som Polen, en svakere norsk krone og økt konkurranse mellom europeiske land om kvalifisert arbeidskraft.

Denne artikkelen analyserer offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), nyere forskningsresultater og mulige konsekvenser for det norske arbeidsmarkedet, integreringspolitikken og utenlandske arbeidstakere.

1. Innledning

Norge har i mange år vært et av de mest attraktive landene i Europa for arbeidsinnvandrere, særlig etter EU-utvidelsen i 2004. Arbeidstakere fra Polen, Litauen, Romania og andre land i Sentral- og Øst-Europa har utgjort en viktig del av arbeidsstyrken innen bygg og anlegg, industri, transport, fiskeri, service og helse- og omsorgssektoren.

Arbeidsinnvandringen har gjennom mange år vært en viktig forutsetning for norsk verdiskaping og har vært viktig for å dekke behovet for arbeidskraft i flere næringer.

Den nyeste statistikken for 2025 viser imidlertid et tydelig vendepunkt. Arbeidsinnvandringen har nådd sitt laveste nivå på over 20 år. Utviklingen skyldes ikke bare forhold i Norge, men også større økonomiske og demografiske endringer i Europa.

2. Offisiell statistikk (SSB, 2026)

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var utviklingen i 2025 slik:

• 10 544 personer fra land utenfor Norden kom til Norge med arbeid som innvandringsgrunn – det laveste tallet siden 2005.
• Til sammenligning kom det i perioden 2010–2015 mer enn 20 000 arbeidsinnvandrere årlig.
• Fra 2004 til 2025 har mer enn 373 000 personer fra land utenfor Norden kommet til Norge som arbeidsinnvandrere.
• Ved inngangen til 2026 bodde det fortsatt rundt 234 000 arbeidsinnvandrere fra denne gruppen i Norge.

De største gruppene av arbeidsinnvandrere i 2025

Land	Antall
Polen	1 820
Spania	770
Litauen	740
Romania	580
Tyskland	570
Italia	520

Fra land utenfor EØS kom rundt 2 800 personer. De største gruppene kom blant annet fra India, Storbritannia, USA og Argentina.

Polske arbeidstakere er fortsatt den største historiske gruppen av arbeidsinnvandrere. Siden 2004 har rundt 119 000 polske statsborgere kommet til Norge for å arbeide. Ved inngangen til 2026 bodde rundt 77 000 av dem fortsatt i landet.

Merknad: I juli 2026 informerte SSB om at det var oppdaget feil i datagrunnlaget for enkelte tidligere publiserte tall. Enkelte statistiske verdier kan derfor bli justert ved senere oppdateringer.

3.Hovedårsakene til nedgangen i arbeidsinnvandringen

3.1. Polens økonomiske utvikling

En av de viktigste forklaringene på nedgangen i arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa er den sterke økonomiske utviklingen i land som tidligere hadde stor utvandring til Norge.

De siste tre tiårene har Polen gjennomgått en omfattende økonomisk transformasjon. Landets økonomi har vokst betydelig, arbeidsledigheten har falt til historisk lave nivåer, og befolkningens kjøpekraft har økt kraftig.

Tidligere var lave lønninger, begrensede jobbmuligheter og høy arbeidsledighet blant de viktigste årsakene til at mange polakker søkte arbeid i utlandet. I dag har situasjonen endret seg. Flere velger å bli værende i Polen, mens andre vender tilbake etter en periode med arbeid i utlandet.

Utviklingen viser at økonomisk vekst i opprinnelseslandene kan redusere behovet for arbeidsmigrasjon. Norge konkurrerer derfor ikke lenger bare med andre rike land, men også med land som selv har fått bedre arbeidsmuligheter og høyere levestandard.

3.2. En svakere norsk krone

En annen viktig faktor er utviklingen i valutakursen.

Den norske kronen har svekket seg betydelig mot flere europeiske valutaer det siste tiåret, blant annet mot den polske zlotyen. Dette har redusert den økonomiske fordelen mange arbeidsinnvandrere tidligere opplevde ved å arbeide i Norge.

For personer som sender deler av inntekten hjem, har en svakere krone direkte betydning for hvor mye pengene er verdt i hjemlandet. Selv om lønningene i Norge fortsatt er høye sammenlignet med mange andre land, er forskjellen mindre enn tidligere.

Dette gjør Norge mindre attraktivt for enkelte arbeidstakere som vurderer hvor de skal bygge sin karriere og fremtid.

3.3.  Endringer i det europeiske arbeidsmarkedet

Mangelen på kvalifisert arbeidskraft har blitt en felles utfordring i Europa. Flere land opplever en aldrende befolkning og et økende behov for ansatte innen helse, teknologi, industri, bygg og andre viktige sektorer.

Samtidig konkurrerer europeiske land i større grad om de samme arbeidstakerne. For å tiltrekke seg kvalifiserte personer er det ikke lenger nok å tilby gode lønninger. Faktorer som karrieremuligheter, arbeidsmiljø, språk, integrering og livskvalitet spiller også en stadig større rolle.

Norge konkurrerer derfor ikke bare med Sverige, Danmark og andre nordiske land, men også med voksende økonomier i Sentral-Europa.

4. Forskning om retur- og videreflytting blant arbeidsinnvandrere

En av de mest omfattende studiene på dette området ble publisert i 2025 i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Demography.

Forskerne Amelie F. Constant, Astri Syse og Marianne Tønnessen ved OsloMet analyserte nesten 300 000 arbeidsinnvandrere som kom til Norge i perioden 2000–2020.

Studien bygger på omfattende norske registerdata som gjør det mulig å undersøke:

• hvem som velger å bli i Norge;
• hvem som flytter ut igjen;
• om de returnerer til hjemlandet eller flytter videre til et annet land;
• hvilke sosiale og økonomiske kjennetegn som påvirker beslutningen om å flytte.

Forskerne fant et tydelig mønster av selektiv utvandring. Det betyr at enkelte grupper har større sannsynlighet for å forlate Norge enn andre.

Viktige funn fra studien

Utdanning

Personer med høy utdanning har større sannsynlighet for å forlate Norge enn personer med middels utdanningsnivå.

Dette betyr at Norge kan miste en del av de mest kvalifiserte arbeidstakerne – personer som ofte har kompetanse som er etterspurt i flere land.

Inntekt

Studien viser en såkalt U-formet sammenheng mellom inntekt og utflytting.

Både personer med svært lav inntekt og personer med svært høy inntekt har større sannsynlighet for å flytte.

Høytlønnede spesialister kan ha flere internasjonale muligheter og velger derfor oftere å returnere til hjemlandet eller flytte videre til andre land hvor kompetansen deres kan bli enda bedre verdsatt.

Sysselsetting

Personer som er i arbeid, har lavere sannsynlighet for å forlate Norge enn personer uten arbeid.

En stabil jobb fungerer derfor som en viktig faktor som bidrar til at arbeidsinnvandrere blir værende.

Kjønn

Kvinner har noe høyere sannsynlighet enn menn for både returflytting og videreflytting.

Opprinnelsesregion

Arbeidsinnvandrere fra de nordiske landene velger oftere å returnere til hjemlandet.

Blant enkelte andre grupper er det vanligere å flytte videre til et tredje land – såkalt videreflytting (onward migration).

Forskningsresultatene er viktige fordi de viser at Norge ikke bare mister arbeidskraft i antall, men også kan miste en del av den mest kvalifiserte og produktive arbeidsstyrken.

På lang sikt kan dette påvirke arbeidsmarkedet, innovasjonsevnen og den økonomiske konkurransekraften.

Studien reiser også et viktig spørsmål: Har Norge en politikk som i tilstrekkelig grad bidrar til at høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere ønsker å bli værende?

Dersom personer med høy utdanning og sterke inntektsmuligheter i økende grad velger å forlate landet, kan dette bli en utfordring for Norge i fremtiden.

5. Konsekvenser for Norge

Nedgangen i arbeidsinnvandringen er ikke bare et statistisk fenomen. Den kan få konkrete konsekvenser for norsk økonomi, arbeidsliv og velferdsmodell.

Mangel på arbeidskraft i viktige sektorer

Mange norske arbeidsgivere opplever allerede utfordringer med å finne kvalifiserte medarbeidere. En fortsatt nedgang i arbeidsinnvandringen kan forsterke denne utviklingen, særlig innen sektorer som tradisjonelt har vært avhengige av utenlandsk arbeidskraft.

Bygg og anlegg

Bygg- og anleggsbransjen har i mange år hatt en betydelig andel utenlandske arbeidstakere, spesielt fra Sentral- og Øst-Europa.

Mangel på arbeidskraft kan føre til forsinkelser i boligbygging, høyere kostnader og utfordringer med gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.

Industri

Industrien er også avhengig av tilgang på kvalifiserte arbeidstakere. Mange produksjons- og foredlingsbedrifter har ansatte med internasjonal bakgrunn og erfaring.

Redusert tilgang på arbeidskraft kan påvirke bedriftenes kapasitet og konkurranseevne.

Transport og logistikk

Transport- og logistikksektoren er avhengig av sjåfører, lagerarbeidere og andre fagpersoner.

Mangel på ansatte kan føre til økte kostnader og større utfordringer i forsyningskjedene.

Helse- og omsorgssektoren

Behovet for helsepersonell øker i takt med at befolkningen blir eldre. Norge trenger flere sykepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte innen helse og omsorg.

Arbeidsinnvandrere har allerede en viktig rolle i denne sektoren.

Pleie- og omsorgstjenester

Tjenester som sykehjem, hjemmetjenester og annen omsorg er områder hvor behovet for arbeidskraft vil øke betydelig i årene som kommer.

Demografiske utfordringer

Norge står overfor en betydelig demografisk endring. Befolkningen blir eldre, samtidig som fødselstallene er lave.

Dette betyr at forholdet mellom antall personer i arbeid og antall personer som trenger offentlige tjenester, vil endre seg.

Arbeidsinnvandrere har derfor blitt en viktig del av den norske arbeidsstyrken. De bidrar ikke bare med arbeidskraft, men også gjennom skatteinntekter og kompetanse.

Dersom færre kommer til Norge for å arbeide, samtidig som flere kvalifiserte arbeidstakere velger å flytte ut, kan det på lengre sikt bli vanskeligere å opprettholde dagens nivå på velferdstjenestene.

Utfordringer i integreringspolitikken

I mange år har arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land blitt betraktet som en gruppe som i stor grad integrerer seg gjennom arbeid.

Sammenlignet med flyktninger har de hatt begrenset tilgang til offentlig finansierte språk- og integreringstiltak.

Tanken har vært at arbeidsplassen i seg selv skulle være den viktigste arenaen for integrering. Arbeid er uten tvil en sentral faktor, men forskning viser at arbeid alene ikke alltid er nok.

Noen arbeidsinnvandrere opplever at de har svakere tilknytning til det norske samfunnet på grunn av:

• begrensede norskkunnskaper;
• færre sosiale nettverk;
• mindre deltakelse i lokalsamfunnet;
• en følelse av å stå utenfor deler av samfunnet.

Over tid kan dette bidra til at flere vurderer å forlate Norge.

6. Hva betyr dette for utenlandske arbeidstakere?

Selv om det fortsatt er mangel på arbeidskraft innen enkelte områder, har arbeidsmarkedet blitt mer konkurransepreget.

Tidligere kunne det være tilstrekkelig å ha relevant erfaring og få en jobb. I dag krever mange arbeidsgivere mer: språkkompetanse, formell kvalifikasjon, lokal erfaring og forståelse for norsk arbeidskultur.

Hva blir viktigere for å lykkes i Norge?

1. Gode norskkunnskaper

Engelsk kan være tilstrekkelig i enkelte internasjonale miljøer eller i starten av en arbeidskarriere i Norge.

På lengre sikt er norsk språk en viktig nøkkel til:

• flere jobbmuligheter;
• bedre karriereutvikling;
• større trygghet i arbeidslivet;
• bedre integrering i samfunnet.

Språket handler ikke bare om kommunikasjon, men også om å forstå arbeidskultur, regler og forventninger.

2. Anerkjent utdanning og faglig kompetanse

Utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra andre land blir ikke alltid automatisk godkjent i Norge.

Det kan derfor være nødvendig å undersøke:

• om utdanningen må godkjennes;
• om det kreves autorisasjon;
• om det er behov for tilleggskurs eller videreutdanning.

Formell kompetanse blir stadig viktigere i et arbeidsmarked hvor konkurransen øker.

3. Erfaring fra Norge eller tilsvarende arbeidsmarkeder

Mange arbeidsgivere legger vekt på erfaring fra Norge eller land med lignende arbeidskultur.

Kjennskap til norske arbeidsmetoder, HMS-regler, samarbeid og kommunikasjon kan være en stor fordel.

4. Forståelse for norsk arbeidskultur

Norsk arbeidsliv bygger blant annet på verdier som:

• selvstendighet;
• ansvarlighet;
• samarbeid;
• likestilling;
• åpen kommunikasjon;
• tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Evnen til å forstå og tilpasse seg disse verdiene kan være like viktig som den faglige kompetansen.

5. Kontinuerlig utvikling av kompetanse

Arbeidslivet endrer seg raskt. Personer som investerer i:

• språkopplæring;
• nye ferdigheter;
• sertifiseringer;
• videreutdanning;
• profesjonelle nettverk,

står sterkere i konkurransen om attraktive stillinger.

Praktisk konklusjon for utenlandske arbeidstakere:

Det er ikke lenger nok bare å finne en jobb i Norge. De som lykkes best på lang sikt, er de som aktivt bygger sin kompetanse, lærer språket, forstår arbeidskulturen og investerer i sin egen integrering.

6.Konklusjon

Statistikken for 2025 viser at Norges attraktivitet som land for arbeidsinnvandrere har blitt betydelig redusert sammenlignet med tidligere år.

Utviklingen skyldes flere langsiktige og strukturelle endringer:

• sterk økonomisk utvikling i tidligere utvandringsland, spesielt Polen;
• en svakere norsk krone som har redusert den økonomiske fordelen ved å arbeide i Norge;
• økende konkurranse mellom europeiske land om kvalifisert arbeidskraft;
• endringer i arbeidsmarkedet og befolkningssammensetningen i Europa.

Utviklingen viser at høye lønninger alene ikke lenger er den eneste faktoren som avgjør hvor mennesker ønsker å arbeide og bo.

For mange arbeidstakere blir andre forhold stadig viktigere:

• økonomisk stabilitet;
• muligheter for faglig utvikling;
• gode arbeidsforhold;
• mulighet for langsiktig etablering;
• språk og integrering;
• tilhørighet til samfunnet.

For Norge betyr dette at fremtidens utfordring ikke bare handler om å tiltrekke seg nye arbeidstakere, men også om å skape gode rammer slik at kvalifiserte medarbeidere ønsker å bli værende.

Med en aldrende befolkning og et økende behov for arbeidskraft vil Norge være avhengig av å utvikle en mer helhetlig politikk for rekruttering, integrering og inkludering av internasjonale arbeidstakere.

Om forfatteren

Denne artikkelen er utarbeidet med utgangspunkt i offisiell statistikk, vitenskapelige studier og offentlig tilgjengelige kilder.

Jeg har bodd i Norge i mer enn 15 år og har arbeidserfaring fra både privat og offentlig sektor, inkludert arbeid i Nav.

Gjennom denne erfaringen har jeg fått innsikt i det norske arbeidsmarkedet både fra et praktisk og samfunnsmessig perspektiv. Gjennom denne erfaringen har jeg fått god innsikt i utfordringer knyttet til arbeid, inkludering og integrering i Norge.

Jeg følger utviklingen i arbeidsmarkedet, integreringsfeltet og sysselsettingspolitikken tett.Jeg videreutvikler min kompetanse gjennom studier, analyse av forskningslitteratur, offentlige rapporter, statistikk, lovverk og aktuelle endringer i arbeidslivet.

Formålet med denne artikkelen er å presentere kunnskapsbasert, faktabasert og lett tilgjengelig informasjon om utviklingen i det norske arbeidsmarkedet, og å belyse hvilke konsekvenser disse endringene kan ha for utenlandske arbeidstakere og det norske samfunnet.

Utarbeidet av: Silva Maliauskienė

Forfatter med særlig interesse for det norske arbeidsmarkedet, integrering og sysselsettingspolitikk.

Jeg analyserer utviklingen i arbeidsmarkedet, forskningsresultater, statistikk og offentlig politikk med mål om å formidle kunnskapsbasert og tilgjengelig informasjon til et bredt publikum.

Litteratur og kilder (APA 7)

Constant, A. F., Syse, A., & Tønnessen, M. (2025). Goodbye Norway: Top-earners selection into return and onward migration. Demography, 62(5), 1761–1787. https://doi.org/10.1215/00703370-12271149

Kirkeberg, M. I. (2026, June 30). Laveste arbeidsinnvandring på 20 år. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/laveste-arbeidsinnvandring-pa-20-ar

Amundsen, B. (2025, December 9). Fewer foreigners want to work in Norway. ScienceNorway. https://www.sciencenorway.no/immigration-labour-market-society/fewer-foreigners-want-to-work-in-norway/2587326

Statistisk sentralbyrå. (2026). Innvandrere etter innvandringsgrunn. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn