“Potet”-historien – lederens kompliment som ble et symbol på fleksibilitet og motstandskraft
For to dager siden sier jeg til mannen min:
“Se, det finnes et sted hvor man kan plukke poteter. Jeg har aldri gjort det i Norge.“ 
Han sier: “Da kan du jo dra.“
Men jeg tenker:
Hvordan skal jeg liksom dra alene?
I dag, på vei hjem fra konkurransen med medaljer, kjører vi plutselig forbi akkurat denne åkeren (Nojus vant). 
Jeg sier: “Jeg visste det Gud finnes!“ 
Mannen min sier: “Gå og plukk.“ 
Så jeg gikk. Uten hansker. Med én Kiwi-pose.
Med én Kiwi-pose.Etter en stund kommer Nojus og sier:
“𝐋𝐲𝐤𝐤𝐞 𝐭𝐢𝐥, 𝐦𝐚𝐦𝐦𝐚!“ 
Så ja… jeg plukket 12 kg poteter, og nå er jeg fornøyd og rolig. 
Og jeg fikk til og med møtt en utrolig hyggelig dame. De selger poteter hele tiden, så nå vet jeg også hvor jeg skal finne gode, lokale poteter.
Noen ganger legger livet ting akkurat til rette for deg. Da er det bare å si:
“𝐎𝐤, 𝐣𝐞𝐠 𝐬𝐤𝐣ø𝐧𝐧𝐞𝐫. 𝐃𝐚 𝐠å𝐫 𝐯𝐢“I dag fikk jeg plutselig et lite tilbakeblikk.
En gang hadde jeg en leder som beskrev meg som en “potet“.
Jeg husker at jeg faktisk måtte undersøke hva han mente med det.
Og jo mer jeg leste om uttrykket, desto mer forsto jeg at det egentlig var et ganske stort kompliment.
En “potet“ kan brukes til mye. Den kan tilpasses, den passer inn i mange forskjellige sammenhenger og den er rett og slett allsidig.
Når en leder sier til deg:
“𝐒𝐢𝐥𝐯𝐚, 𝐝𝐮 𝐞𝐫 𝐞𝐧 𝐩𝐨𝐭𝐞𝐭“,
kan det egentlig bety:
𝐷𝑢 𝑒𝑟 𝑓𝑙𝑒𝑘𝑠𝑖𝑏𝑒𝑙. 𝐷𝑢 𝑙æ𝑟𝑒𝑟. 𝐷𝑢 𝑡𝑖𝑙𝑝𝑎𝑠𝑠𝑒𝑟 𝑑𝑒𝑔. 𝐷𝑢 𝑓𝑖𝑛𝑛𝑒𝑟 𝑙ø𝑠𝑛𝑖𝑛𝑔𝑒𝑟. 𝐷𝑢 𝑘𝑎𝑛 𝑏𝑟𝑢𝑘𝑒𝑠 𝑡𝑖𝑙 𝑚𝑦𝑒.
Og det er faktisk et veldig fint kompliment å få.
I dag kjørte vi plutselig forbi en potetåker. Jeg så på åkeren og tenkte:
𝐃𝐞𝐭𝐭𝐞 𝐦å 𝐣𝐨 𝐯æ𝐫𝐞 𝐞𝐭 𝐭𝐞𝐠𝐧.
Så jeg gikk ut og plukket poteter. 12 kilo, faktisk.
Og mens jeg sto der, kom jeg på den gamle historien og den tidligere lederen som en gang beskrev meg med akkurat dette ordet.
Noen ganger dukker gamle minner opp på de mest uventede stedene.
I dag kom mitt tilbake, midt på en potetåker.
𝐎𝐠 𝐯𝐞𝐭 𝐝𝐮 𝐡𝐯𝐚? 𝐉𝐞𝐠 𝐬𝐲𝐧𝐞𝐬 𝐟𝐨𝐫𝐭𝐬𝐚𝐭𝐭 “𝐩𝐨𝐭𝐞𝐭“ 𝐞𝐫 𝐞𝐭 𝐠𝐚𝐧𝐬𝐤𝐞 𝐠𝐨𝐝𝐭 𝐤𝐨𝐦𝐩𝐥𝐢𝐦𝐞𝐧𝐭.
27.09.2026