{"id":4631,"date":"2026-08-17T18:54:27","date_gmt":"2026-08-17T18:54:27","guid":{"rendered":"https:\/\/silvaten.no\/darbo-kelione\/"},"modified":"2026-08-20T21:32:46","modified_gmt":"2026-08-20T21:32:46","slug":"darbo-kelione","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/silvaten.no\/lt\/darbo-kelione\/","title":{"rendered":"Darbo kelion\u0117"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Darbo kelion\u0117<\/h5>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"9\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n
\n

Min erfaring, mine minner, refleksjoner og det jeg har l\u00e6rt
<\/b>Ikke alle vil forst\u00e5 hvorfor jeg snakker om dette.
<\/span>Ikke alle kjenner hele historien. Og det er ikke sikkert at den er interessant for alle.
<\/span>Men jeg \u00f8nsker \u00e5 dele det jeg selv har opplevd.
<\/span>Ikke fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 anklage noen. Ikke fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 tilbake til fortiden og bli v\u00e6rende der. Og absolutt ikke fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 fremstille meg selv som et offer.
<\/span>Jeg deler dette fordi jeg tror at v\u00e5re erfaringer, ogs\u00e5 de aller vanskeligste, noen ganger kan bli en l\u00e6rdom for andre en oppmuntring eller bare en p\u00e5minnelse om at man ikke er alene.<\/span><\/p>\n

Hvorfor kan stillingsannonser noen ganger vekke minner?
<\/b>Det er \u00e9n ting jeg fortsatt legger merke til.
<\/span>N\u00e5r jeg ser stillingsannonser hvor det st\u00e5r at <\/span>arbeidskontrakten gjelder frem til 31. desember<\/strong>, vekker det mange forskjellige minner i meg.
<\/span>Og ikke alle er gode.
<\/span>For andre er det kanskje bare en vanlig setning i en stillingsannonse.
<\/span>For meg er det ikke alltid slik.
<\/span>Slike ord kan noen ganger f\u00f8re meg tilbake til en periode som var sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 g\u00e5 gjennom.
<\/span>Til en tid da jeg selv hadde en midlertidig arbeidskontrakt og var overbevist om at den ville bli forlenget.
<\/span>Til en tid da jeg trodde p\u00e5 jobben min, innsatsen min og p\u00e5 at dersom du er en god medarbeider, ansvarlig, arbeidsom og verdifull for teamet s\u00e5 vil det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ordne seg.
<\/span>Men det ordnet seg ikke slik jeg hadde h\u00e5pet.
<\/span>Derfor stopper jeg noen ganger opp n\u00e5r jeg ser slike stillingsannonser i dag.
<\/span>Minnene kommer tilbake.
<\/span>Og da forst\u00e5r jeg hvor mye et menneske egentlig b\u00e6rer med seg fra sine erfaringer i arbeidslivet.
<\/span>Noen ganger kan \u00e9n setning i en stillingsannonse f\u00f8re deg tilbake til en hel periode av livet ditt.
<\/span>I dag \u00f8nsker jeg \u00e5 fortelle om min.<\/span>
<\/span>Dette er min refleksjon. Min erfaring. Mine minner.<\/strong><\/p>\n

Fagforeninger er et tema jeg stadig vender tilbake til
<\/b>Da jeg studerte ved Vilnius universitet, skrev jeg masteroppgaven min om fagforeninger.
<\/span>Det er mange \u00e5r siden.
<\/span>P\u00e5 den tiden var dette et tema som interesserte meg veldig og som var sv\u00e6rt aktuelt. Jeg husker hvordan jeg lot meg fascinere av utviklingen i enkelte land, arbeidstakernes rettigheter og hvilken sterk posisjon fagforeningene hadde der.
<\/span>Den gangen studerte jeg mye av dette teoretisk.
<\/span>Jeg leste, analyserte og sammenlignet.
<\/span>Men livet har sin egen m\u00e5te \u00e5 vise oss hva det egentlig betyr det vi en gang studerte i b\u00f8ker.
<\/span>Mange \u00e5r senere havnet jeg selv i en situasjon hvor jeg veldig tydelig forsto hva det betyr \u00e5 ikke ha en sterk st\u00f8tte ved sin side.
<\/span>Og da tenkte jeg p\u00e5 fagforeninger.
<\/span>P\u00e5 grunn av min egen erfaring sp\u00f8r jeg noen ganger mennesker jeg snakker med om arbeid:<\/span>
<\/span>\u201cEr du medlem av en fagforening?\u201d
<\/b><\/span>Hvis personen ikke er det, sier jeg ofte:<\/span>
<\/span>\u201cTenk p\u00e5 det. Bli medlem.\u201d
<\/b><\/span>Ikke fordi dette er den eneste l\u00f8sningen eller en garanti for at du aldri vil m\u00f8te vanskeligheter.
<\/span>Men fordi det er viktig for en arbeidstaker \u00e5 kjenne sine rettigheter og vite hvor man kan henvende seg for r\u00e5d og hjelp.
<\/span>Jeg forsto ikke dette i tide.
<\/span>Jeg var ikke medlem av noen fagforening.
<\/span>Og i dag kan jeg si det \u00e5pent: <\/span>jeg forsto for sent at det var en feil.<\/b>
<\/b><\/span>P\u00e5 den tiden hadde jeg tillit til jobben min.
<\/span>Jeg trodde at hvis du er ansvarlig, \u00e6rlig, gj\u00f8r ditt beste, hjelper andre og gj\u00f8r jobben din godt s\u00e5 vil alt ordne seg.
<\/span>I dag vet jeg at det ikke alltid er nok \u00e5 bare v\u00e6re en god medarbeider.<\/span><\/p>\n

Da den midlertidige kontrakten n\u00e6rmet seg slutten
<\/b>Jeg husker da min midlertidige arbeidskontrakt n\u00e6rmet seg slutten.
<\/span>Jeg var overbevist om at den ville bli forlenget.
<\/span>Det trodde ogs\u00e5 noen av kollegene mine.
<\/span>Jeg jobbet, gjorde mitt beste, var ansvarlig og trodde oppriktig at arbeidet mitt ble verdsatt.
<\/span>Derfor tok jeg en dag mot til meg og spurte lederne:<\/span>
<\/span>\u201cHva skjer videre?\u201d
<\/b><\/span>Svaret var kort:<\/span>
<\/span>\u201cDessverre forlenger vi ikke p\u00e5 grunn av budsjettet.\u201d
<\/b><\/span>\u00c9n setning.
<\/span>Og plutselig forandret alt seg.
<\/span>Jeg f\u00f8lte det som om bakken forsvant under f\u00f8ttene mine.
<\/span>Ikke fordi jeg ikke visste at en midlertidig kontrakt kunne ta slutt.
<\/span>Det visste jeg.
<\/span>Men et sted innerst inne trodde jeg at arbeidet mitt, innsatsen min og resultatene mine ville ha betydning.
<\/span>I det \u00f8yeblikket forsto jeg en veldig enkel, men vanskelig livsl\u00e6rdom:<\/span>
<\/span>Organisasjoner kan noen ganger ta beslutninger som ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re med menneskets verdi.
<\/b><\/span>Du kan v\u00e6re en god medarbeider.
<\/span>Du kan v\u00e6re ansvarlig.
<\/span>Du kan v\u00e6re arbeidsom.
<\/span>Du kan ha kunnskap.
<\/span>Du kan v\u00e6re viktig for teamet.
<\/span>Og likevel kan du en dag h\u00f8re:<\/span>
<\/span>\u201cVi forlenger ikke.\u201d
<\/strong>Det verste var ikke \u00e5 miste jobben
<\/b><\/span>Jeg fikk vite om situasjonen min i midten av november.
<\/span>Rett f\u00f8r jul.
<\/span>P\u00e5 den tiden da mennesker begynner \u00e5 tenke p\u00e5 gaver, julebord, familiesammenkomster, mat, reiser og ferie.
<\/span>Alle planlegger.
<\/span>Mens du sitter og tenker:<\/span><\/p>\n

\u201cHva skjer videre?\u201d
<\/b>P\u00e5 den tiden var det nesten ingen stillingsannonser.
<\/span>H\u00f8ytidene n\u00e6rmet seg.
<\/span>\u00c5ret gikk mot slutten.
<\/span>Og du vet at du fra 1. januar ikke lenger har en jobb.
<\/span>Det var merkelig vondt.
<\/span>Nesten tragikomisk.
<\/span>Hvordan kan det v\u00e6re at du i g\u00e5r er en god medarbeider, og i dag trenger ikke arbeidsplassen deg lenger?
<\/span>Jeg forst\u00e5r at organisasjoner har budsjetter.
<\/span>Jeg forst\u00e5r at beslutninger m\u00e5 tas.
<\/span>Jeg forst\u00e5r at det noen ganger ikke er personlig.
<\/span>Men et menneske er ikke bare en budsjettpost.
<\/span>Bak hver beslutning finnes det et menneske.
<\/span>En familie.
<\/span>Planer.
<\/span>Frykt.
<\/span>Et liv.
<\/span>
<\/span>Og s\u00e5 n\u00e6rmet julen seg
<\/b><\/span>Det var en av de vanskeligste periodene.
<\/span>S\u00f8nnen min hadde snart bursdag.
<\/span>Han var fortsatt s\u00e5 liten.
<\/span>Julen n\u00e6rmet seg.
<\/span>Familiesammenkomster.
<\/span>Julebordet.
<\/span>Alle snakker om hvor de skal feire, hva de skal gi i gave, hvem som skal lage hva og hvor de skal reise.
<\/span>Mens jeg innerst inne hadde ett stort sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/span>
<\/span>\u201cHvordan skal jeg leve videre?\u201d
<\/b><\/span>Jeg skammet meg.
<\/span>Jeg skammet meg for \u00e5 fortelle familien.
<\/span>Jeg skammet meg for \u00e5 fortelle venner.
<\/span>Det var vanskelig \u00e5 si:<\/span>
<\/span>\u201cFra 1. januar har jeg ikke lenger jobb.\u201d
<\/b><\/span>Tilbake til null.
<\/span>Det f\u00f8ltes som om alt jeg hadde bygget opp, m\u00e5tte begynnes p\u00e5 nytt.
<\/span>Jeg f\u00f8lte tomhet.
<\/span>Skuffelse.
<\/span>Frykt.
<\/span>Usikkerhet.
<\/span>Og jeg tiet.
<\/span>Jeg satt ved festbordet og \u00f8nsket ikke \u00e5 \u00f8delegge h\u00f8ytiden for noen.
<\/span>Jeg \u00f8nsket ikke at andre skulle bekymre seg for meg.
<\/span>Derfor holdt jeg mye inni meg.
<\/span>Jeg smilte.
<\/span>Jeg snakket om andre ting.
<\/span>Jeg deltok i feiringen.
<\/span>Men inni meg tenkte jeg p\u00e5 fremtiden min.<\/span><\/p>\n

Den eneste personen jeg ikke trengte \u00e5 forklare noe til
<\/b>For det vil jeg alltid v\u00e6re takknemlig overfor mannen min.
<\/span>For st\u00f8tten.
<\/span>For at han var der.
<\/span>For at jeg ikke trengte \u00e5 late som om alt var bra.
<\/span>N\u00e5r du g\u00e5r gjennom en vanskelig periode, forst\u00e5r du veldig raskt hvem som virkelig st\u00e5r ved din side.
<\/span>Ikke n\u00e5r alt g\u00e5r bra.
<\/span>Men n\u00e5r du selv ikke vet hvordan du skal st\u00e5 opp neste dag.<\/span><\/p>\n

Jeg var ikke likt av alle
<\/b>Og i dag kan jeg si det rolig.
<\/span>Ja, det var mennesker som ikke likte meg.
<\/span>Kanskje p\u00e5 grunn av personligheten min.
<\/span>P\u00e5 grunn av karismaen min.
<\/span>P\u00e5 grunn av standpunktet mitt.
<\/span>P\u00e5 grunn av kunnskapen og utdanningen min.
<\/span>P\u00e5 grunn av arbeidsomheten min.
<\/span>Fordi jeg har mine egne meninger.
<\/span>Fordi jeg ikke er redd for \u00e5 si hva jeg mener.
<\/span>Fordi jeg st\u00e5r opp for meg selv.
<\/span>Eller kanskje ganske enkelt fordi jeg var meg selv.
<\/span>Det er ikke alle som liker mennesker som ikke skjuler hvem de er.
<\/span>Og lenge var jeg naiv.
<\/span>Jeg stolte for mye p\u00e5 mennesker.
<\/span>Jeg trodde at hvis jeg selv oppf\u00f8rte meg \u00e6rlig, ville andre gj\u00f8re det samme.
<\/span>I dag tror jeg fortsatt p\u00e5 mennesker.
<\/span>Men jeg er ikke like naiv lenger.
<\/span>Erfaringene mine har l\u00e6rt meg \u00e5 sette grenser.<\/span><\/p>\n

Et lite smykke laget av et barn som betydde s\u00e5 mye for meg
<\/b>P\u00e5 den tiden var s\u00f8nnen min Nojus liten.
<\/span>Han laget et lite smykke til meg.
<\/span>Det kan virke som en enkel ting et barn har laget.
<\/span>Fargerike perler.
<\/span>Sm\u00e5 hender.
<\/span>Barnets kj\u00e6rlighet.
<\/span>Men for meg ble dette smykket noe mye mer.
<\/span>Det minnet meg p\u00e5 hvorfor jeg m\u00e5tte g\u00e5 videre.
<\/span>Hvorfor jeg m\u00e5tte reise meg.
<\/span>Hvorfor jeg m\u00e5tte l\u00e6re.
<\/span>Hvorfor jeg ikke kunne gi opp.
<\/span>Noen ganger er det ikke de store tingene som redder oss i livet.
<\/span>Noen ganger er det et lite arbeid et barn har laget, en klem, et ord eller et blikk.
<\/span>Dette lille smykket fra Nojus ble en p\u00e5minnelse for meg:<\/span>
<\/span>\u201cReis deg. G\u00e5 videre. Lev.\u201d<\/strong><\/p>\n

Og s\u00e5 begynte min nye arbeidsreise
<\/b>Det har g\u00e5tt en del tid siden den dagen.
<\/span>Jeg s\u00f8kte jobb.
<\/span>Jeg l\u00e6rte.
<\/span>Jeg deltok i jobbintervjuer.
<\/span>Jeg m\u00f8tte forskjellige mennesker.
<\/span>Jeg snakket med ledere fra ulike omr\u00e5der.
<\/span>Jeg analyserte meg selv.
<\/span>Noen ganger lyttet jeg til sp\u00f8rsm\u00e5l og tenkte:<\/span>
<\/span>\u201cHvorfor forsto jeg ikke dette tidligere?\u201d
<\/b><\/span>Hvert jobbintervju ble for meg ikke bare en mulighet til \u00e5 f\u00e5 en jobb.
<\/span>Det ble ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 forst\u00e5 meg selv bedre.
<\/span>Hva jeg kan.
<\/span>Hva jeg er i stand til.
<\/span>Hva jeg \u00f8nsker.
<\/span>Hva jeg ikke lenger \u00f8nsker.
<\/span>Hvor jeg kan v\u00e6re til nytte.
<\/span>Og gjennom denne reisen forsto jeg noe veldig viktig:<\/span>
<\/span>Jeg kan hjelpe mennesker.
<\/b><\/span>Ikke fordi jeg har alle svarene.
<\/span>Men fordi jeg selv har opplevd mye.
<\/span>Jeg vet hvordan det er \u00e5 s\u00f8ke jobb.
<\/span>Jeg vet hvordan det er \u00e5 bli avvist.
<\/span>Jeg vet hvordan det er \u00e5 vente p\u00e5 et svar.
<\/span>Jeg vet hvordan det er \u00e5 forberede seg til et jobbintervju og h\u00e5pe at det skal lykkes denne gangen.
<\/span>Jeg vet hvordan det er \u00e5 h\u00f8re <\/span>\u201c<\/span>nei<\/span>\u201c<\/span>.
<\/span>Og jeg vet hvordan det er \u00e5 st\u00e5 opp neste morgen og begynne p\u00e5 nytt.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r du kommer til et nytt land, m\u00e5 du gi mye av deg selv
<\/b>Jeg har skrevet om dette tidligere.
<\/span>N\u00e5r du kommer til et nytt land, m\u00e5 du l\u00e6re mye.
<\/span>Du m\u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket.
<\/span>Du m\u00e5 forst\u00e5 kulturen.
<\/span>Du m\u00e5 forst\u00e5 arbeidsmarkedet.
<\/span>Du m\u00e5 l\u00e6re nye regler.
<\/span>Du m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 presentere deg selv.
<\/span>Og noen ganger m\u00e5 du gi mye mer av deg selv for at mennesker skal forst\u00e5 at du er et godt, arbeidsomt og p\u00e5litelig menneske.
<\/span>Ja, jeg snakker med aksent.
<\/span>Og ja, jeg kommer sannsynligvis alltid til \u00e5 snakke med aksent.
<\/span>Men jeg l\u00e6rer hele tiden.
<\/span>For meg er ikke det norske spr\u00e5ket noe man bare kan \u201cbli ferdig med\u201d en dag.
<\/span>Jeg lever i dette spr\u00e5ket, l\u00e6rer det og fortsetter \u00e5 utvikle meg.
<\/span>Og jeg mener at n\u00e5r vi m\u00f8ter et menneske, b\u00f8r vi f\u00f8rst se mennesket ikke aksenten.
<\/span>Vi b\u00f8r se mennesket.
<\/span>Innsatsen deres.
<\/span>Personligheten deres.
<\/span>Kunnskapen deres.
<\/span>Viljen deres til \u00e5 arbeide.<\/span><\/p>\n

Du kan ikke v\u00e6re likt av alle
<\/b>Dette er en av de viktigste l\u00e6rdommene jeg har f\u00e5tt.<\/span>
<\/span>Du kan ikke v\u00e6re god nok for alle.
<\/b><\/span>Og kanskje trenger du heller ikke \u00e5 v\u00e6re det.
<\/span>Hvis du hele livet pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re behagelig og riktig for alle, kan du en dag ikke lenger vite hvem du selv er.
<\/span>Jeg \u00f8nsker ikke lenger \u00e5 v\u00e6re praktisk eller behagelig for alle.
<\/span>Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re meg selv.
<\/span>Med mine meninger.
<\/span>Med mine erfaringer.
<\/span>Med mine feil.
<\/span>Med mine styrker.
<\/span>Med mine svakheter.
<\/span>Og hvis noen ikke liker det s\u00e5 er ogs\u00e5 det en del av livet.<\/span><\/p>\n

Og det finnes ogs\u00e5 en annen del av livet mitt som jeg nesten ikke snakker om
<\/b>I den samme perioden var det ogs\u00e5 en annen historie i livet mitt.
<\/span>Helsen min.
<\/span>Det \u00e5ret jeg allerede var p\u00e5 jakt etter jobb, m\u00e5tte jeg g\u00e5 sv\u00e6rt ofte til legen.
<\/span>Noen mennesker visste allerede at noe ikke var som det skulle.
<\/span>Det var unders\u00f8kelser.
<\/span>Det var venting.
<\/span>Det var usikkerhet.
<\/span>Og til slutt en diagnose.
<\/span>Jeg snakker ikke s\u00e5 mye om dette akkurat n\u00e5.
<\/span>Kanskje en dag.
<\/span>Kanskje ikke.
<\/span>Noen ting tilh\u00f8rer bare deg selv.
<\/span>Og du trenger ikke \u00e5 vise verden hvert eneste kapittel i livet ditt.
<\/span>Derfor sier jeg bare dette:<\/span>
<\/span>Ja, helsen var ogs\u00e5 en del av det hele.
<\/b><\/span>Men jeg valgte \u00e5 leve videre.<\/span><\/p>\n

Hvorfor forteller jeg alt dette?
<\/b>Fordi jeg i dag bygger min egen merkevare.
<\/span>Ikke fordi alt i livet mitt har v\u00e6rt perfekt.
<\/span>Ikke p\u00e5 grunnlag av en vakker historie uten nederlag.
<\/span>Tvert imot.
<\/span>Den bygges p\u00e5 erfaring.
<\/span>P\u00e5 arbeid.
<\/span>P\u00e5 l\u00e6ring.
<\/span>P\u00e5 feil.
<\/span>P\u00e5 skuffelser.
<\/span>P\u00e5 jobbintervjuer.
<\/span>P\u00e5 avslag.
<\/span>P\u00e5 nye begynnelser.
<\/span>P\u00e5 livet i et annet land.
<\/span>P\u00e5 fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 reise seg og komme tilbake p\u00e5 beina igjen.
<\/span>Og p\u00e5 troen p\u00e5 at mine erfaringer kan v\u00e6re nyttige for et annet menneske.<\/span><\/p>\n

Det jeg \u00f8nsker \u00e5 si til et annet menneske i dag
<\/b>Hvis du akkurat n\u00e5 s\u00f8ker jobb og f\u00f8ler at du har mistet verdien din er <\/span>ikke tro p\u00e5 den f\u00f8lelsen.
<\/b><\/span>\u00c5 ikke ha jobb betyr ikke at du er verdil\u00f8s.
<\/span>\u00c5 miste en jobb betyr ikke at du er en d\u00e5rlig medarbeider.
<\/span>At en kontrakt ikke blir forlenget, sier ikke noe om dine evner.
<\/span>Et avslag i et jobbintervju sier ikke hvor mye du er verdt.
<\/span>Noen ganger avgj\u00f8res ting av budsjettet.
<\/span>Noen ganger av organisasjonens struktur.
<\/span>Noen ganger av en annen kandidat.
<\/span>Noen ganger av omstendigheter vi aldri f\u00e5r vite om.
<\/span>Men et menneskes verdi blir ikke mindre av den grunn.<\/span><\/p>\n

Jeg fortsetter \u00e5 g\u00e5
<\/b>Jeg l\u00e6rer fortsatt.
<\/span>Jeg s\u00f8ker fortsatt.
<\/span>Jeg g\u00e5r fortsatt videre.
<\/span>Jeg er fortsatt redd noen ganger.
<\/span>Jeg vet fortsatt ikke n\u00f8yaktig hvor veien min vil f\u00f8re meg.
<\/span>Men i dag skammer jeg meg ikke lenger over \u00e5 si:<\/span>
<\/span>\u201cJa, veien min har v\u00e6rt vanskelig.\u201d
<\/b><\/span>Og samtidig kan jeg si:<\/span>
<\/span>\u201cJeg reiste meg.\u201d
<\/b><\/span>Jeg reiser meg.
<\/span>Jeg g\u00e5r videre.
<\/span>Jeg l\u00e6rer.
<\/span>Jeg forandrer meg.
<\/span>Jeg vokser.
<\/span>Og jeg tror.
<\/span>Jeg tror p\u00e5 meg selv.
<\/span>Jeg tror p\u00e5 livet.
<\/span>Jeg tror at lukkede d\u00f8rer noen ganger ikke er slutten.
<\/span>Kanskje leder de deg bare videre til en annen vei.
<\/span>Til en vei du enn\u00e5 ikke kan se.<\/span><\/p>\n

Dette er min arbeidsreise.
<\/b>Ikke perfekt.
<\/span>Ikke alltid vakker.
<\/span>Noen ganger sv\u00e6rt smertefull.
<\/span>Noen ganger full av frykt.
<\/span>Men ekte.
<\/span>Og i dag \u00f8nsker jeg ikke lenger \u00e5 skjule den.
<\/span>For kanskje sitter det noen akkurat n\u00e5 ved sitt eget bord og tenker:<\/span>
<\/span>\u201cHva skjer videre?\u201d
<\/b><\/span>Og kanskje vil denne historien f\u00e5 dem til \u00e5 forst\u00e5:<\/span>
<\/span>Du er ikke alene.
<\/strong>Det at du s\u00f8ker jobb, definerer ikke din verdi.
<\/strong>Historien din er ikke over.
<\/b><\/span>Og kanskje vil du en dag, n\u00e5r du ser tilbake, forst\u00e5 at den perioden du var s\u00e5 redd for, faktisk ble begynnelsen p\u00e5 noe du den gangen ikke engang kunne forestille deg.<\/span><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Darbo kelion\u0117 Min erfaring, mine minner, refleksjoner og det jeg har l\u00e6rtIkke alle vil forst\u00e5 hvorfor jeg snakker om dette.Ikke alle kjenner hele historien. Og det er ikke sikkert at den er interessant for alle.Men jeg \u00f8nsker \u00e5 dele det jeg selv har opplevd.Ikke fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 anklage noen. Ikke fordi jeg \u00f8nsker \u00e5<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"elementor_header_footer","format":"standard","meta":{"_uag_custom_page_level_css":"","site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"_kadence_starter_templates_imported_post":false,"footnotes":""},"categories":[32],"tags":[52],"class_list":["post-4631","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized-lt","tag-mano-kelias"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t